Motel Caesar

Motel Cæsar, som i serien fremstår som en luksuriøs motellvirksomhet midt i Oslo sentrum, har alltid vært en arena for drama, konflikter og absurde hendelser. Men hvis vi ser på motellets drift gjennom et økonomisk og regnskapsmessig perspektiv, avsløres en rekke strukturelle og operasjonelle problemer som ville gjort motellets eksistens økonomisk umulig i virkeligheten.

1. Beliggenhet og markedstilpasning

Motellet ligger i Oslo sentrum, en av de dyreste eiendomsregionene i Norge. Eiendomspriser og vedlikeholdskostnader for en slik bygning ville alene påføre motellet enorme faste utgifter. I serien får vi imidlertid svært lite informasjon om motellets beleggprosent (hvor mange rom som faktisk er i bruk), og det virker som om motellet sjelden har gjester som faktisk betaler for oppholdet.

• Realistisk problem: For å dekke faste kostnader, inkludert eiendomsskatt, vedlikehold og sikkerhet, måtte motellet ha hatt en svært høy beleggprosent – langt over 70 %. I serien ser vi imidlertid sjelden flere enn én eller to gjester samtidig.
• Fiktiv løsning: Det antydes flere ganger at motellets inntekter kommer fra «lojalitet» og «kunder som alltid vender tilbake». Dette er imidlertid økonomisk nonsens, ettersom en lojal kunde som drikker kaffe i lobbyen ikke dekker leieinntektene.

2. Personalutgifter

De ansatte på Motel Cæsar består hovedsakelig av hovedkarakterene, som stort sett bruker arbeidsdagen på å krangle, planlegge hevn eller drive med personlige intriger. Vi ser svært lite faktisk arbeid bli gjort, og bemanningen virker urealistisk for et motell av denne størrelsen:

• Underbemanning: Et motell av denne størrelsen ville normalt hatt et team på minst 50-100 personer for å dekke resepsjon, renhold, restaurant, vedlikehold, booking, ledelse og sikkerhet. I serien ser vi sjelden mer enn 4-5 ansatte i sving.
• Overflødig ledelse: Familien Anker-Hansen bruker mer tid på maktkamper enn på effektiv drift. Antallet direktører, daglige ledere og «rådgivere» er uproporsjonalt høyt i forhold til antall faktiske arbeidere.

Konsekvens: Personalutgifter ville vært enten:

1. For høye, på grunn av mange ledere som ikke genererer inntekter.
2. For lave, noe som ville ført til at motellet ikke kunne opprettholde servicenivået som forventes av et luksusmotell.

3. Kaffeforbruk vs. reelle inntekter

En av de mest absurde økonomiske sidene ved Motel Cæsar er hvor mye tid hovedkarakterene bruker på å drikke kaffe i lobbyen. Det fremstår som om kaffekoppen er motellets hovedinntektskilde:

• Antatt inntekt: Hvis hver kaffekopp koster 40 kroner, og vi antar at 10 personer drikker kaffe daglig, vil dette utgjøre rundt 400 kroner om dagen. Dette er neppe nok til å dekke engang kostnaden for strømmen i lobbyen.
• Manglende fokus på gjester: Lobbyen brukes som en arena for private diskusjoner og intriger, noe som sannsynligvis skremmer bort betalende gjester. En potensiell kunde som ser Viggo trekke frem en pistol ved resepsjonen, vil neppe sjekke inn.

4. Infrastrukturen og vedlikehold

Motellet har heiser, restauranter, spa, en bar og flere luksuriøse suiter. Slike fasiliteter krever konstant vedlikehold og store investeringer. I serien er det imidlertid ingen synlige budsjetter for:

• Vedlikehold: Hvor mye koster det å holde takterrassen og spa-avdelingen i topp stand? Det finnes ingen referanser til at dette faktisk er budsjettert.
• Sikkerhet: Med tanke på antall ganger det har vært skyteepisoder, eksplosjoner og dramatikk i lobbyen, ville motellet sannsynligvis hatt astronomiske forsikringskostnader.

5. Inntektsgrunnlag og uklarheter rundt forretningsmodellen

Det er aldri klart hvor Motel Cæsar får sine største inntekter fra. Er det fra:

• Romutleie?
• Restaurantdrift?
• Konferanser?

I realiteten ville motellvirksomhetens største inntektskilde vært romutleie. Men siden vi aldri ser noen bookinger eller kunder som faktisk betaler for oppholdet, virker det som om motellet er drevet som en slags veldedighet.

Eksempel på malplassert inntekt: Jens August kjøper dyre kunstverk og aksjer, men vi ser aldri at disse investeringene faktisk gir avkastning for motellet.

6. Forutsigbare tap: Familiestridigheter

Anker-Hansen-familiens konstante maktkamper har sannsynligvis kostet motellet enorme summer:

• Juridiske kostnader for å løse interne konflikter.
• Uventede investeringer basert på irrasjonelle beslutninger (som å ansette familie som ikke er kvalifisert).
• Tap av kunder på grunn av negativ PR, inkludert voldsepisoder, skandaler og dramatiske konfrontasjoner i lobbyen.

Oppsummering: Ville Motel Cæsar gått rundt økonomisk?

Svaret er nei. Basert på:

1. Lav utnyttelse av motellrom.
2. Uklare inntektskilder.
3. For høye kostnader på grunn av ineffektiv ledelse og konstant vedlikehold.
4. Familiestridigheter som skaper økonomisk kaos.

I virkeligheten ville motellet gått konkurs i løpet av en sesong. Men i serien eksisterer det på ren vilje og dramatikk – og kanskje det er nettopp det som gjør Motel Cæsar til et absurd mesterverk!